Hvorfor frykter lederne LinkedIn?
Dec 09, 2013
En fersk undersøkelse viser at mange norske ledere frykter de ansattes bruk av LinkedIn. Hva er det de ikke forstår?
Mange ledere med personalansvar synes det ikke er greit at de ansatte har LinkedIn-profil, viser en undersøkelse InFact News har utført for bemanningsselskapet Xtrapersonell, iflg en artikkel på DagensIT.no.
- LinkedIn er et tveegget sverd. På den ene siden er det et nyttig verktøy i rekrutteringssammenheng når man selv rekrutterer, men på den annen siden eksponerer egne medarbeidere sin egen kompetanse, noe som igjen gjør dem attraktive for å bli rekruttert, selv om de kanskje i utgangspunktet ikke var i et jobb-byttemodus, sier administrerende direktør Hanne Zimmermann i Xtrapersonell til DN.no
Bildet viser seg å være noe mer nyansert, for mens 27,1 prosent ”synes ikke det er greit” og 26, 6 prosent svarer ”vet ikke”, svarer 46,1 prosent at de synes det er ok at medarbeiderne offentliggjør CV-en sin på LinkedIn. Det store flertall er altså positive, men at en drøy fjerdedel er negative er ikke bra. Det viser at denne fjerdedelen ikke følger med i timen i det hele tatt.
Siden vi fikk kommersielt internett i 1993 er samfunnet generelt blitt åpnere og mer transparent år for år. Med søkemotorene på slutten av 90-tallet, og de sosiale mediene for ca 10 år siden, har denne utviklingen skutt fart. Det er ikke bare hva vi legger ut selv, men hva andre skriver om oss, som er åpent tilgjengelig.
I dag kan jeg relativt enkelt registrere meg i CV-basene til de fleste rekrutterings-selskap i byen. Noen få har tungvinte løsninger, men det er mer et irritasjonsmoment enn en barriere. Jeg blir dessuten omtalt i media dersom jeg gjør noe bra, eller skaper noe nytt. Hvem som helst kan omtale meg på sin blogg, og deretter dele blogg-posten en rekke andre steder.
Hvis jeg påtar meg et verv i borettslaget der jeg bor, i Dataforeningen, Røde Kors eller hva det måtte være så eksponerer jeg meg selv. Det har arbeidsgiveren min glede av, fordi jeg ofte får mer igjen enn det jeg bidrar med. Jeg bygger et nettverk som hjelper meg med kunnskap, og informasjon om hvor jeg finner mer kunnskap. Men sa,mtidig eksponerer jeg meg selvfølgelig, og blir kjent som en potensiell kandidat en rekke steder. For å unngå det må arbeisgiveren min nekte meg å påta meg noen verv som helst utenfor arbeidstiden. Det vil virke ganske spesielt i Norge, der dugnadsånden står sterkt.
LinkedIn er det beste verktøyet for å gi en systematisert oversikt over nettverket mitt og den enkeltes kompetanse, men det er fremdeles bare et verktøy. Informasjonen har vært tilgjengelig hele tiden.
Hodejeger Lars Esholdt er intervjuet i samme artikkel, og sier han ”aldri har funnet en kandidat ved å søke rundt på LinkedIn”. Personlig forstår jeg ikke hvorfor han ikke bruker LinkedIn, men utsagnet bekrefter at informasjonen om deg og meg finnes tilgjengelig i en rekke kanaler. Kanaler som ingen arbeidsgiver kan tette til. Hvis en hodejeger eller personalsjef søker litt, så finner vedkommende både deg og meg og ringer med en invitasjon til samtale. Så enkelt.
At hver fjerde leder svarer ”vet ikke” på spørsmålet er heller ikke bra. Jeg mistenker at disse er skeptiske, men har oppfattet at det å være skeptisk ansees som noe passé i 2013, og derfor svarer de ”vet ikke”.
Jeg håper norske ledere kunne komme mer på banen når det gjelder sosiale medier generelt, og LinkedIn spesielt. Det er fabelaktig flotte verktøy, og fremfor å utvise skepsis og svare ”vet ikke”, ville lederne tjene på en mer offensiv holdning.
Er du blant de lederne som fortsatt ikke er sikker, eller ikke vet nok? Ring, så tar vi et møte. Jeg er klar!